fredag 7. februar 2014

Referat foredrag om blåveis

Første foredragsholder på Inspirasjonsdagen 2014 var Hans Jørgen Wallin Weihe. Han har skrevet en bok som heter Blåveis. Han fortalte at hans interesse for blåveis ikke bare kom av at det er en vakker blomst, men også fordi den er en metafor for sorg, overlevelse og håp, der den spirer gjennom frossen mark.

Blåveis fins i Norge på Østlandet og i Trønderlag, men det er også en forekomst i Bodø som ingen skjønner hvordan har oppstått, da blåveisen spres via maur som bærer frøene av sted. Frøet har fett rundt seg, og det er det mauren er ute etter.


Blåveis er ”big in Japan” hvor 20 000 japanere jobber med blåveis. De skaper stadig nye kultivarer, hvor de mest unike selges for store summer. Blåveis kan frøsås, men japanerene deler roten, da dette raskere gir en ny plante.

Blåveis liker seg mørkt, gjerne under busker og trær, i kalkrik jord. Og de kan bli opptil 700 år gamle. De kommer i forskjellige antall kronblader og i fargene rødt, hvitt og blått. De muterer lett og kan også ha forskjellig bladverk.

Som en artig kuriositet kunne Wallin Weihe fortelle at i 1937-39 ble lensmann og prester satt inn i arbeidet med å samle inn blåveis som floradokumentasjon. Det ble til og med sagt at ”dette var typisk politiarbeid”. Som tidene har forandret seg!

Nå har blåveis det latinske navnet hepatica nobilis, tidligere het den anemone hepatica. Hepatica betyr lever, og blåveis ble tidligere benyttet som medisinplante. Man trodde den kunne behandle leverproblemer.

Blåveis er fredet, det er lov å plukke, men la spaden stå igjen hjemme.

4 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Kan en pirkete leksikograf få tillate seg en språklig kommentar? Det er riktig at blåveis har vært benyttet mot leverlidelser. Den gamle signaturlæren gikk ut fra at naturen var så viselig innrettet at plantenes form, farge osv. gir et signal om bruken. Simila similibus curentur = likt kurerer likt. Blåveisens blad ligner på en lever = latin "hepar" (egentlig et klassisk gresk substantiv). Ved siden av "hepar" finner vi det latinske ordet "iecur". Blåveisens vitenskapelige navn betyr ikke "lever", men "det som angår/gjelder leveren" - satt sammen av genitivformen "hepatis" + suffikset -icus/-ica/-icum som viser tilhørighet.

    SvarSlett
  3. Oi her var det mye jeg ikke visste om blomsten. Tusen takk for innlegget. Tenk vi har ikke blåveisen hos oss. Så nå må det bli å finne noen til våren så jeg kan få tatt et bilde av de.
    Fra Hilda

    SvarSlett
  4. Mycket intressant läsning om hepatica nobilis "blåsippa" i Sverige. Även här är den fridlyst. För mig en av de absolut trevligaste vilda vårblommorna och jag har turen att bo jämte en underbar backe med blåveise.

    Ha det gott

    SvarSlett